Jeg vil ha en japansk venn. Og det er ikke bare-bare å få til når man bor i Norge. Et land, ikke overraskende, fylt av nordmenn. Jeg vil ikke bare ha en japansk venn, jeg vil ha en japansk venn i Japan. Og Japan er jo ikke akkurat tre kvartaler borti veien og rundt en sving. Er det ikke vanskelig å bli kjent med en japaner? De er jo kjent for å være litt tilbaketrukne og sjenerte, og så var det dette med at de ikke liker utlendinger. Så hvordan går man da frem?

Takk og lov for internett! Og Google er porten til løsningen på alle verdens mysterier, det er jeg helt sikker på. Hvis du googler "hva er meningen med livet" så er jeg helt sikker på at google vil svare 42. Så jeg googlet, og fant, kontaktsider.

Siden jeg endte opp med heter japanzone friends. Det du skal vite er at det tydeligvis egentlig ikke spiller noen rolle hvilken slik kontaktside man melder seg inn i. De låner profiler fra hverandre, og noen sider har til og med flere navn, avhengig av hvor i verden du er fra. Det er en sånn vanlig greie, du legger inn en profil, du kan slenge med noen bilder, og du kan søke etter folk i bestemte aldersgrupper, med spesielle interesser osv. Hver uke får du tilsendt en liste på mail med personer datamaskinen mener passer til det du har satt som interesseområde.  Hvor godt det stemmer er litt ymse, jeg syns det er bedre å lete selv.

Her kan man også krysse av for om man kan lære bort språk. Det er det en del som gjør. Og etter hvert som jeg kontaktet litt folk så var det i bunn og grunn det de gjerne ville hjelpe meg med. Japansken min. Da de forsto at jeg var så fersk at jeg ikke kunne særlig japansk enda, i hvert fall ikke nok til å skrive noen epost, da forsvant de, en etter en. Jaha tenkte jeg.

De som kontaktet meg var sjelden japanere. Du vet, man blir litt paff når man på en japansk side skriver at man vil bli kjent med japanske folk for å snakke om Japan, folk i alderen eks 25-35 år. Så blir man kontaktet av en 42 år gammel amerikaner som skriver kjærlighetsdikt til deg og mener at du høres så ærlig og rett ut for han. Jau, steike. Eller han spanjolen som sa Hey baby, you look awesome, want to come see me? Ehm, jau steike. Baby til deg og. Så mitt håp om å finne en japansk venn smuldret sakte bort i haugen av u-japanske henvendelser, gamle griser og japanere som hatet Japan. 

Men så traff jeg Fuyuto. Jeg hadde så langt bare gitt msn adressen min til en annen, en fra saudiarabia av alle ting. Og han hadde etter kort tid begynt å fortelle om første gangen han hadde sex og lurte på hvor mange jeg hadde ligget med. Utenom det var han veldig besatt på å fortelle meg om hvor perfekt kristendommen var og hvilke syndige morder-religioner alt annet var. Så med Fuyuto-kun tenkte jeg at det varer vel ikke lenge før vi ikke har noe å prate om, som med de andre japanerne jeg har kontaktet, eller at han viser seg å være en superreligiøs pervo.

Men Fuyuto er en dritkul fyr. Vi plaprer på msn en to tre ganger i uka. Han bor i Tokyo og forteller meg om hvordan ting funker der. Og fordomsfull som jeg er så blir jeg stadig overrasket over hvor åpen og fritttalende han er. Han er jo japaner, de skal jo være så høflige og forsiktige. Og det er han i og for seg og. Første han spurte om var hva han kunne kalle meg (japanerne kaller hvernadre generelt ikke ved fornavn hvis ikke de er veldig gode venner eller familie). Hvis han er opptatt eller må gå så sier han alltid unnskyld. Men det tok ikke lang tid for han å varme opp, og jeg prater med han som jeg prater med mine vanlige venner.

Fuyuto kunne forøvrig fortelle meg at mange japanere lyver på profilen sin. Om hvor gammel de er og sånn. Han selv sa i profilen at han var tre år yngre enn det han egentlig er, fordi han ikke trodde noen ville kontakte han hvis han var sin egen alder. Men dette er vel neppe noe japansk fenomen. Alle spørsmål jeg måtte ha om japan og språkopplæringen min hjelper han meg gledelig med. Og når jeg skal til Tokyo til neste år så skal han vise meg alle de kule stedene, slik at jeg får oppleve ekte japansk kultur, og ikke bare det alle de andre turistene får se. Til gjengjeld hjelper jeg han med engelsken.

Så mitt inntrykk er altså, skal du bli kjent med en japaner på internett så skal du ha tålmodighet. Selv de japanerne jeg snakket med syns at andre japanere er trege å få i snakk. Men har du lyst til å reise til Japan er det gull verdt å kjenne en som bor der, samme hvis du skal lære deg språket. Anbefaler også generelt Japanzone som en godt kilde til informasjon. Der legges ut nyheter om japanske kjendiser, der er tips hvis du skal reise til japan osv. Hjemmesiden er her : http://japanzone.com/

Til slutt et lite ps. Husk at det er en ganske betydelig tidsdifferanse mellom Norge og Japan. En sju-åtte timer. Så om formiddagen for oss er det ettermiddagen for dem, og om ettermiddagen for oss er det natta for dem. Dette gjør det noe vanskelig med chatting hvis man ikke er tilgjengelig på de rette tidene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ninja. De dukker opp i alle mulige filmer, både komedier og action sådan. Disse svart-kledde maskerte menn som skriker hiaaa og hopper ned fra takene, gjør noen kampsportaktige rundkast og hiver litt kniver og shuriken (kastestjerner) og sånn mot helten vår. De er jo bare råkule! Men i filmene taper de alltid… hmmmm. Ninja er også et populært tema innen japansk anime (tegnefilm), med den mest populære for tiden; Naruto.

Hva er egentlig en ninja? Ninjaens liv er generelt lite dokumentert. Skal man lykkes med å leve et liv i skjul så kan man ikke annonsere til verden alt man gjør. Det meste av det som finnes av dokumentasjon er derfor utenforståendes observasjoner. Her kommer et sammendrag om ”the life of a ninja”.

Ninja er kort fortalt en som er dyktig innen ”ninjutsu”. Jutsu betyr teknikk, nin betyr hemmelighetsfull, motstandsdyktig, utholdende og listende, snikende, hemmelig. En ninja er derfor en som er dyktig i kunsten å være usett.. Ninjaer omtaler også i Japan som ”shinobi” (betydningen av ordet er mer eller mindre det samme).

Med tanke på ordets betydning er det da ikke vanskelig å forstå at ninjaens rolle var slike ting man skulle gjøre i smug.  Sabotasje, spionasje og snikmord.

Middelalderens Japan var preget av ”stammekriger”. Kriger mellom klaner av samuraier ledet av en Daimyô, en krigsherre, landeier, adelsmann.  Snikmord er en effektiv måte å vinne uten å måtte gå inn i en krig man kanskje taper. Men Daimyôens krigere, samuraiene, levde etter en streng æreskodeks, og snikmord var langt under deres standard. Da var det kjekt å kjenne en ninja.

Ninjaene dannet små grupper som stort sett holdt til i landsbyer og hjalp til med å beskytte mot banditter. Det fantes også kvinnelige ninja (kunoichi) som bedrev spionasje ved å forføre sitt bytte, eller ved å bli ansatt i husholdninger i en posisjon der de lett kunne overhøre samtaler. Det er også hintet til at noen ninjaer var krigere på lik linje med samuraier.

Skal du sloss mot en samurai er det viktig å velge rett teknikk. Samuraien var tross alt eliten av krigere. Ninjaen hadde derfor masse triks for avledningsmanøver og angrep. Egne teknikker utarbeidet av en ninjaklan ble strengt beskyttet og aldri avslørt for utenforstående. Røykbomber, bomber med sand og metallstøv for å gjøre fienden blind, til og med landminer. Sålene på ninjaens fottøy kunne være utstyrt med dyrefotspor for å forvirre eller avlede fienden fra forfølgelse. En ninja var også dyktig i nærkamp, ofte basert på å gi sin mostander intense smerter eller forårsake midlertidig lammelse ved å treffe spesielle punkter på kroppen. Til dette brukte de en spesiell ring med en spiss på slik at de traff trykkpunktet når de slo. Veldig Kill Bill. Ninjaen kunne også bære et lite sverd. Shuriken (kastestjerner) som er så populært i dagens filmer, ble sjelden eller aldri brukt. Generelt var ninjaens våpen og kampteknikker basert på at det skulle være lett å skjule og ta med seg.

Googler du ”ninja” får du over 123 mill treff hvorav ekstremt få faktisk gir noe informasjon om ninjaer. Wikipediea er den beste internettkilden jeg har funnet så langt. Kommer med en edit om jeg finner mer. Kjenner du til en bra side, en bra bok eller kanskje en bra film? Si gjerne i fra, enten sjekker jeg det selv eller så er gjesteskribenter selvfølgelig velkommen

Neste ”historietime”: Samuraier selvfølgelig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nei, selvfølgelig gjør de ikke det! Bare så det er sagt. Men det er nå så mye folk presser ut av seg når de skal være klok. Jeg er fullt klar over at folks kunnskapsnivå om Japan og japanere varierer like mye fra person til person som kunnskap om alt mulig annet. Følgende er derfor mine synspunkt og observasjoner, som en person som har interessert seg litt i hva folk egentlig tenker.

Da jeg fattet interesse for å lære meg japansk var det bare én venn som sa "kult". Resten lurte bare på hvorfor. Det var da altså en så unormal ting å ville gjøre. Jeg sa jeg syns det kunne vær gøy å lære seg et nytt språk, og så hadde jeg så lyst til å dra på ferie til Japan. Næmmen i all verden, hvorfor ville jeg da til Japan? Var DET noe sted å dra til? Kunne jeg ikke heller dra til Thailand, eller Kina? Og jeg var vel klar over at i Japan spiste de hund!? Mine sushi elskende venner var av den formening om at i Japan spiste de bare rå fisk. Ja for det var jo det som sto på menyen.

Da jeg startet å lære meg japansk var jeg litt interessert. Da jeg forsto hvor lite vi vet om Japan ble jeg fascinert, og kanskje litt besatt. Når jeg spør folk hva de forbinder med japan er det en fellesnevner; de må tenke. Tenke tenke tenke. Japanere er små folk i store flokker som tripper rundt og snakker fort mens de knipser bilder av alt og bukker høflig. Hmmm, jo men er det alt? Når de så får tenkte seg om så kommer svarene litt etter litt, avhengig av hva slags interesser man har. Pearl harbour og iwo Jima.Biler og motorsykler. Anime, playstation og videospill. Tv’er og andre elektroniske duppeditter. Sushi, geisha, jordskjelvet i Kobe. Uten å tenke over det omgir vi oss med japanske ting hver eneste dag. Likevel vet de færreste av oss engetlig stort om dette landet, og ofte blander vi inn ting vi tror vi vet som kanskje egentlig er et helt annet land. Og vi vet jo selv hvor irriterende det er å bli forvekslet med Sverige. Jeg tenker så det knaker i hjernebarken for å prøve å huske hva om ble sagt om Japan på skolen. Men jeg tror faktisk ikke det var stort annet enn deres inblanding i krigen. 

Så hvorfor vet vi ikke mer om Japan? Asias mest moderne land, og enda så ukjent? Jeg kan ikke gi noe svar, dette er bare begynnelsen på min reise. Men jeg håper å finne ut av det en dag.

Språk er selvfølgelig en barriære. Japanere i dag har engelsk på skolen. Men på grunn av språkets oppbygning er det vestlige språk ingen enkel sak å lære. Jeg vil faktisk påstå at det er langt enklere for oss å lære japansk enn omvendt. Mer om det i egen språkblogg senere. Japan har også rykte på seg for å være et land som ikke liker fremmede. Det er nok ikke helt riktig, selv om det sikkert i en viss grad kan oppleves sånn. Først og fremst skal man huske på at man ikke skal dømme alle japanere fordi om noen eller mange er sånn eller slik. Men sett fra et historisk synspunkt så er det vel neppe pussig om de har en noe innebygd skepsis til folk utenfra.Landet åpnet tross alt ikke grensene for vestlige før på slutten av attenhundretallet. Ingen av de er vel i live nå, men hvis vi tenker etter selv, eks vårt forhold til svenskene, så er det jo ganske lenge siden vi hadde noen egentlig disputt med dem også (og da teller jeg ikke med melodi grand prix).

Ta deg en tur på wikipedia og google litt. Kanskje gjør en innsats og bli kjent med en japaner, jeg kommer med noen tips om det senere. Og følg med på bloggen etter hvert som historien utvikler seg. Kanskje du lærer noe nytt? Kanskje du bestemmer deg for å lære mer? Hvis jeg kan få bare ETT nytt menneske interessert i Japan, så skal jeg være et lykkelig menneske. Og hvis du bare fnyser og hopper videre til neste blogg så syns jeg bare synd på deg, hehe.

Ny kultur/språkblogg hver mandag:) 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Filmen fra 1954 har rykte for å være en av de mest innflytelsesrike filmer noen sinne laget. Og den er en av få japanske filmer som har gjort stor suksess utenfor Japan, og det i mange år. Denne filmen kan uten tvil kalles en klassiker, og så vidt jeg har klart å oppdrive informasjon regnes den som en av de ti store filmene av si  Jeg må dog advare på forhånd, du skal ikke ha det travelt når du ser filmen…den er på over tre timer. Eh, og forresten, om du ikke skjønte det fra før, så er filmen i svart/hvitt.

Seven Samurai foregår på slutten 1580 tallet. Japan er herjet av mange år med krig og uro, og på landsbygda herjer gjenger av banditter. Vår historie forgår i en liten landsby med bønder. De blir kontinuerlig utsatt for overfall fra banditter som stjeler maten og tar kvinnene deres. En bonde overhører bandittene si at de kommer tilbake når kornhøsten er moden. Nå er dilemmaet, skal de gi bandittene den siste maten de har og sulte i hjel, eller skal de sloss tilbake? Men hvordan kan en liten gjeng bønder sloss mot en horde av banditter? Den eldre i landsbyen foreslår at de leier samuraier. På grunn av all krigingen er det mange herreløse samuraier (ronin, se historiebloggen om samuraier), men disse er stolte menn og bøndene har lite å gi dem til betaling annet enn tre måltider ris om dagen. Kan bøndene finne villige samuraier til å hjelpe dem? Og kan samuraiene i så fall redde bygda?

Filmen lever opp til sitt rykte, og jeg hadde ikke merket at den var så lang hvis ikke batteriet på laptopen min hadde begynt å gå tom for strøm. Filmen har mye humor selv om den i utgangspunktet er en dramatisk film. Det er fler småhistorier som utvikler seg under hovedhistorien og man får både sorg, sinne og kjærlighet og det ene med det andre. Og om du fra før av ikke syns noe særlig om samuraier, så vil du etter denne filmen føle en dyp respekt for disse mennene som med intelligens og kampkunnskaper la livet på spill for sine arbeidsgivere, uavhengig av hvem arbeidsgiveren var,

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvis du liker filmer spekket av lange monologer, da er dette definitivt ikke filmen for deg. Denne filmen satser på de visuelle effektene, og det er gjort på en gjennomført måte. Du føler du har blitt fortalt en hel historie uten å måtte høre på masse overdrevne samtaler.

Filmen er fra 2004, og historien er en slags Matrix /Final Fantasy 7 superhelt kombinasjon.

Verden lider etter 50 år med brutal krig mellom øst og vest. Alle tenkelige og utenkelige våpen er benyttet, kjemiske våpen og atomvåpen. Dette har etterlatt den østlige verden totalt ødelagt og forurenset. Nye sykdommer herjer, det finnes ingen kur. The Eastern Federation styres av en diktator, og borgerkriger herjer mellom statsmakten og terrorister.

Dr Azuma finner gjennom sin forskning "neo cells". Celler som kan styres til å gro til et hvilket som helst menneskelig kroppsorgan, uten noen risiko for at kroppen avviser det. Den perfekte celle. I sitt laboratorium dyrker han kroppsdeler i enorme bassenger. Privat er livet til Dr Azuma en katastrofe. Hans kone er syk og døende og nå bestemmer hans sønn, Tetsuya, seg for å forlate familien og sin forlovede Luna for å bidra i krigen.

Så kommer dagen da alt skjer. Tetsuya blir drept i krigen. I det faren får vite at sønnens kropp er på vei hjem skjer en hendelse i laboratoriet. Et gigantisk lyn av stein slår ned fra himmelen, ned i hans basseng av kroppsdeler. Kroppsdelene samler seg og blir til hele mennesker, neo-sapiens, som kommer til livet. I panikk blir militæret tilkalt, og neo-sapiens blir brutalt slaktet ned. Kun en liten gruppe klarer å unnslippe og rømme til fjellene. Der forbanner de menneskene og deres selvgodhet. For ikke en gang å ha gitt dem en sjanse til å eksistere, for å mene de har rett til å bestemme over liv og død på jorden. Menneskene må utryddes!

I kjølvannet av flukten henter Dr. Azuma sinn sønn Tetsuyas lik og bærer det ned i bassenget som ga liv til neo-sapiens. Tetsuya kommer tilbake til livet, men full av neo cells er kroppen hans ustabil. Lunas far har utviklet en ny beskyttelse for soldater, en drakt som lar soldatene bevege seg raskere og bli sterkere. Denne drakten er det eneste som holder Tetsuyas kropp under kontroll. Drakten kombinert med neo cells gjør ham nå til et slags overmenneske. En superhelt er født og han bestemmer seg for å ta opp kampen mot neo-sapiens og redde verden sammen med Luna.

Sammen avdekker de grusomme sannheter bak the eastern federation. Hvem er egentlig disse neo-sapiens? Hva er egentlig diktaturets hensikt med krigen mot terroristene? Og hva har egentlig foregått i Dr. Azumas laboratorium?Kan Tetsuya og Luna redde verden? 

Filmen funker, for å si det sånn. Det er underholdning på alle nivå. En dyp historie, mye som skjer og action så det holder. Og i kjent japansk stil må det selvfølgelig være litt sverdkamp i tillegg til all pang og bang. Filmen får deg til å tenke, og du må følge med hele tiden for ikke å gå glipp av noe. Kan virke noe forvirende til å begynne med, men filmen er gjennomført og med masse kule effekter. En superhelt film uten alle klissete hollywoodeffekter. Jeg fant ut at jeg måtte se den en gang til og den blir bare bedre og bedre. 

Verdt å se! Karakter 5.5 av 6.Hjemmeside: http://www.casshern.com/ 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

• The human whose name is written in this note shall die.
• This note will not take effect unless the writer has the subject’s
  face in their mind when writing his/her name. Therefore, people sharing
  the same name will not be affected.
• If the cause of death is written within 40 seconds of writing the subject’s name, it will happen.
• If the cause of death is not specified, the subject will simply die of a heart attack.
• After writing the cause of death, the details of the death should be written in the next 6 minutes and 40 seconds

 Light Yagami finner en notisbok på bakken. Når han tar i boken blir han i stand til å se den shinigami (dødsgud) som eier den. Den som får navnet sitt skrevet i boken vil dø kort tid etter, og Light bestemmer seg for at han vil benytte seg av anledningen til å skape en ny verden, uten kriminalitet. Hans motstander er den hemmelighetsfulle, geniale agenten L. 

Først kom mangaen, så kom animen og til sist prøver de seg på film. Dette har vi jo sett før, i mer eller mindre vellykkede former. Filmatiseringen kom i form to deler i 2006, "Death Note" og "Death Note-the Last Name".

Både mangaen og anime veresjonen er hyre populær. Jeg har kun sett anime serien, men si meg enig i at den er en spennings-serie som bare griper fatt i brystet på deg og får deg til  å klø i fingrene etter å få se neste avsnitt. Filmen hadde desverre ikke helt samme effekten.

Det er alltid like spennende å se hvor mye man endrer av historien når man skal lage en (eller i dette tilfellet to) filmer basert på det som ble til to sesonger med anime. Noe er endret til det bedre, noe blir bare pussig. Men filmene klarer likevel å holde interessen oppe mesteparten av tiden. Her utpeker særlig del to seg; the last name. Kanskje naturlig nok siden det er i denne filmen vi vil få "løsningen" på alt.

Skuespillersprestasjonene er så som så. Særlig skuffet er jeg over prestasjonene til hovedrolleinehaver Tatsuya Fujiwara (Light Yagami). Skuespillet hans er stivt og veldig tydelig spilt. Selv om han har enkelte lyspunkt klarer han overhodet ikke å få frem den gjennomførte utsrålingen av geni og mystikk som Light gir i anime serien. Her er en mann, konstant under mistanke fra myndighetene. Likevel dreper han folk i bøttevis, leker katt og mus med sin motstander i et vanvittig spill som får tankemaskina til å svette for å henge med, samtidig som han holder totalt pokermaske.  Og med et blikk i øynene som får deg til å sitte og rope "Det er han, han står der, ta han, pass deg!". Denne geniale personen klarer ikke Fujiwara å få frem godt nok.

Men trenger du bare EN grunn til å se filmen, da blir det for å se Kenichi Matsuyama i rollen som L. Han er som tatt ut av tegneserien og spiller rollen perfekt! Matsuyama regnes som en av Japans talenter som vil nå langt, og med hans prestasjoner i disse filmene er jeg tilbøyelig til å være enig. L er stemt frem som favoritt i mange avstemminger om både mangaen og anime serien. Tipper det same gjelder filmene.

Karakter? 3.5 av 6. Mulig den er bedre hvis man ikke har sett animen på forhånd? 

Vil du se litt hva det går i før du ser filmene? Her er den offisielle engelske hjemmesiden til filmene:

http://www.deathnotefilms.com/

Og her er den offisielle amerikanske siden for anime serien:

http://deathnote.viz.com/

I februar i 2008 kom forøvrig film numer tre på kino i Japan. Det er en spinoff for å "snylte" litt på L’s populæritet. Filmen heter så mye som  "L-change the world".

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg satser på en to ukers tur til Tokyo i ikke altfor fjern fremtid. I mellomtiden prøver jeg å suge til meg så mye informasjon som mulig. Japan er ikke et land du bør dra uforberedt til.

Denne artikkelen ble publisert denne måneden i Dagbladet. Syns den er veldig god, kommer med smarte tips og drar frem noen viktige poeng. Kjekt med folk som ikke bare sjekker nærmeste strand eller våteste bar når de skallage reisebeskrivelse. Bør leses!

http://www.dagbladet.no/dinside/2008/05/15/535226.html

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er en type person som har få men store interesser, om man kan si det sånn. Jeg kan vakle litt fra ting til ting i en rastløs periode, og så finner jeg noe som interesserer meg og da blir jeg helt oppslukt. Som det kanskje er lett å forstå av tittelen på denne bloggen så er min nye store interesse Japan.

Og når jeg sier Japan så mener jeg ALT. Landet, menneskene, språket, kulturen og ikke minst maten!

Her vil jeg blogge litt ymse tanker jeg gjør meg og opplevelser jeg har om forskjellige temaer vedrørene dette, kanskje poste noen matoppskrifter etter hvert som jeg kommer over de, og ikke minst vil jeg komme med reisebeskrivelse når jeg en gang kommer meg dit, trolig en gang ila nærmeste året.

Har du temaer du lurer på vedr Japan, jeg undersøker gjerne litt og skriver en sak om det. Har du kanskje noe du ønsker formidlet? Tanker rundt temaet? Vært i eller skal til Japan? Jeg tar gjerne i mot medskribenter. Krever bare at det skal være et saklig og relevant innhold, og ikke noe støtende eller diskriminerende.

Velkommen til Japanblogg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende