Jeg er sikkert på at du vet hva sumo er, i hvert fall til en viss grad. For vi har vel alle sett disse korpulente mennene med bleier grafse på hverandre mens de klasker seg på lårene. Nå skal du få vite hva sumo egentlig er.

Sumo er en eldgammel tradisjon. I tidlige tider ble den forbundet med religionen Shinto, og templer hold seremonier som skulle forestille mennesker som sloss med Kami (gud/guder). Vinneren fikk guddommelig status. Man tror også at sumobryting ble brukt for å avgjøre kamper. Det er først i edoperioden (1603-1868) at sumo begynte å ta form som en sport, med turneringer. 

Brytingen tar plass i en 4,5 meter i diamter ring av leire og sand med strå rundt.  Midt i ringen er to hvite streker som markerer bryternes utgangsposisjoner. Ofte er det over ringen montert et tak som ligner de som er over shintohelligdommer.

Bryterne er kledd i wabashi. Stramme lenkleder som en bundet rundt de edlere deler og livet.

Det finnes ikke vektklasser i sumobryting. Man kan godt komme opp mot en som er dobbelt så stor. Rangeringen går etter klasser man har kjempet seg opp gjennom. Alle sumobrytere må begynne på bunnen og jobbe seg oppover til toppdivisjonen. Når kampen skal starte blir sumobryterne ropt til ringen etter rangering. Den med høyest rangering kommer sist i ringen. Før de entreer ringen vil de klappe i hendene mot publikum og trampe med bena for å skremme vekk onde ånder. De vil så få hver sin øse med vann som skal gi dem krefter og tørker munnen med et papir som skal gi dem  krefter. Så vil de sette seg på huk mot hverandre og vise frem hendene, tradisjonelt for å vise at de ikke har våpen. Deretter vil de kaste en håndfull salt i ringen. Dette er for å rense den.  SÅ vil de stille set på huk ved de hvite strekene og prøve å stirre motstanderen i senk. Når de kommer til en taus avtale om at nå er det nok så angriper de hverandre. I de høyere divisjonene kan det ofte hende at man foretar opptil flrere slike stirrekonkurranser påfulgt av en tur tilbake til sitt eget hjørne for litt mer mental oppvarming før brytingen kommer i gang. En sumokamp kan vare i få sekunder. For å vinne må man enten dytte motstanderen ut av ringen, eller å få han til å berøre bakken med andre deler av kroppen enn fotsålene. Det finnes også noen varierende ekstraregler, som for eksempel at man taper hvis lenkledet faller av.

Sumobryterne lever etter strenge tradisjonelle regler bestemt av den nasjonale sumoforeningen, og de må alle bo i en sumostall som drives av en sumo mester som trener dem. De lever under et strengt hierarki, som er bygget opp etter
prestasjoner. Sumobryterne går opp og ned i rank alt etter hva de har
prestert i forrige kamp. To uker før en turnering vil det publiseres en
liste med rangeringen til alle sumobryterne. Når du  skal bli sumobryter må du la håret vokse langt, og bære det i en hårknute på hodet. De må gå med tradisjonelle japanske klær, type og kvalitet avhenger av rangeringen av bryteren. De med lavest rangering står først opp om morgenen for å trene. Etter treningen har de husoppgaver som må gjennomføres, vasking og rydding. Jo lavere rank, desto mer oppgaver. Det er ikke uvanlig eller ulovlig med fysisk avstraffelse for å tukte de lavere rangerte sumobryterne. Noen ganger går det galt. http://ap.google.com/article/ALeqM5husfPKLB1BVTnwMKz0otu3Dk18yAD93LHUQ80. 

 De lavest rangerte får heller ikke spise frokost og må hvile etter en stor lunsj. Dette er en effektiv måte å øke vekten. Om kvelden vil de høyere rangerte gå ut med sine sponsorer mens resten er hjemme og gjør fler husoppgaver. Nybegynnerne må sove i sovesaler mens de høyrere rangerte kan ha egne rom eller små hybler. Sumobrytere får lønn etter rangeringen, og summen er også bestemt av den nasjonale sumoforeningen. En topp sumobryter får en lønn på nærmere 150 000 i måneden. 

Men en slik livsstil vil selvfølgelig få følger. En sumobryter har forventet levetid på 60-65 år, ti år mindre enn den vanlige japanske mann i gata. Det er heller ikke uvanlig med hjertesykdommer eller diabetes, samt leverproblemer av for mye alkohol.

Sumobryting er omgitt av konstante rykter om skandaler og korrupsjon. Det er ikke uvanlig å anklage noen for å fikse kamper. Allikevel er sumobryting fortsatt en høyt ansett sport i japan. Og du kan lett se en sumobryter med de lekreste damene på armen. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende